Semesterstart
Nå er det noen uker siden semesterstart, og hvor bra det har gått foreløpig har variert. Første uken gikk bra, jeg gjorde det jeg skulle/burde og hadde tid til andre ting sånn som trening, lesing og strikking. Ost- og vinkveld etterfulgt av Café Dublin ble det også tid til.
Den andre uken var slitsom, var mye mer å gjøre, i tillegg våknet jeg med sår hals på onsdag etterfulgt av forkjølelse. Var ganske sliten denne uken, mer enn vanlig altså, men fikk lest og strikket litt en dag eller to, og vors etterfulgt av byen ble det også tid til. Jeg var usikker tidligere på dagen om jeg kom til å orke det, men det gjorde jeg.
Denne uken har vært sånn midt i mellom de forrige ukene. Ting å gjøre, men jeg har jo fått tid til alt. Alt studie- og SAIH-relatert i hvert fall. I dag har jeg også hatt litt mer tid til andre ting (Hay Day, blogger, høre på musikk og mer - sånne frivillige fritidsting som ikke må skje til det og det tidspunktet). Litt. Fortsatt sliten, men mindre enn i forrige uke. Og forkjølelsen begynner å gi seg. Fortsatt ting som skal gjøres, selvfølgelig, ukesplanleggeren min er ganske innholdsrik.
Jeg har jo i løpet av det siste året blitt ganske flink til å passe på å prøve å gi meg før jeg er for sliten, fordi hvis jeg blir for sliten er det ikke bare å legge seg tidlig og stå opp sent og så er det i orden igjen dagen etterpå. Ikke nødvendigvis dagen etter heller, for den saks skyld. Slitenheten liker ikke å gå sin vei.
Selve sovingen fungerer normalt, men innsoving og våkning er litt annerledes. De siste ukene har jeg våknet av meg selv ganske tidlig, selv de dagene jeg ikke "burde" det (når jeg var ute forrige helg la jeg meg jo rundt tre, følte fortsatt det var på tide å stå opp sånn i ni-tiden). Det er egentlig ganske praktisk, så det liker jeg. At jeg ikke nødvendigvis sovner fort/normalt selv når jeg er veldig trøtt og sliten, derimot, det er meget irriterende og upraktisk.
Generelt upraktisk å ikke ha et vanlig utgangspunkt, altså. Både fysisk og hjernemessig (blir psykisk riktig å bruke om hjerneskade? Hjernen har jo en fysisk skade, den ble tross alt truffet av en bil. Eller, den ble dunket borti av hodeskallen som ble truffet av en bil. Detaljer).
Trening er det mindre tid til, men jeg får i hvert fall dratt på fysio én gang i uken (ikke forrige uke da), noen uker to. Om jeg kommer til å få tid til å dra på Pirbadet 1-2 ganger i uken sånn at et halvtårskort lønner seg må jeg nok tenke på et par uker til. Har selvfølgelig planlagt når det passer å kjøpe halvtårskortet i forhold til påskeferien (helgen i uke 39, i tilfelle noen lurte), hvis det viser seg at det passer.
Alt i alt har det vært en bedre start på høstsemesteret enn på vårsemesteret. At jeg har blitt 7,5 mnd helsemessig bedre er vel hovedgrunnen til det. At det er roligere i leiligheten her i Trondheim hjelper og. Flere kjentfolk på campus er også positivt. Jeg er med i SAIH-styret (fikser blogginnlegg, twitter- og instagramoppdateringer - passer meg fint), jeg har allerede vært med på TO sosiale kvelder (ikke det at jeg takket nei til mange greier forrige semester, men pga utveksling og sånn var det ikke så ofte sånne ting skjedde. Hadde ikke orket å gjøre det ofte uansett da, men), har vært på alle SAIH-møtene (2 + infomøte) og en stand.
Jeg merker at jeg er nærmere normalen. Normalen som i "ikke vært i en ulykke etterfulgt av ervervet hjerneskade".
Den andre uken var slitsom, var mye mer å gjøre, i tillegg våknet jeg med sår hals på onsdag etterfulgt av forkjølelse. Var ganske sliten denne uken, mer enn vanlig altså, men fikk lest og strikket litt en dag eller to, og vors etterfulgt av byen ble det også tid til. Jeg var usikker tidligere på dagen om jeg kom til å orke det, men det gjorde jeg.
Denne uken har vært sånn midt i mellom de forrige ukene. Ting å gjøre, men jeg har jo fått tid til alt. Alt studie- og SAIH-relatert i hvert fall. I dag har jeg også hatt litt mer tid til andre ting (Hay Day, blogger, høre på musikk og mer - sånne frivillige fritidsting som ikke må skje til det og det tidspunktet). Litt. Fortsatt sliten, men mindre enn i forrige uke. Og forkjølelsen begynner å gi seg. Fortsatt ting som skal gjøres, selvfølgelig, ukesplanleggeren min er ganske innholdsrik.
Jeg har jo i løpet av det siste året blitt ganske flink til å passe på å prøve å gi meg før jeg er for sliten, fordi hvis jeg blir for sliten er det ikke bare å legge seg tidlig og stå opp sent og så er det i orden igjen dagen etterpå. Ikke nødvendigvis dagen etter heller, for den saks skyld. Slitenheten liker ikke å gå sin vei.
Selve sovingen fungerer normalt, men innsoving og våkning er litt annerledes. De siste ukene har jeg våknet av meg selv ganske tidlig, selv de dagene jeg ikke "burde" det (når jeg var ute forrige helg la jeg meg jo rundt tre, følte fortsatt det var på tide å stå opp sånn i ni-tiden). Det er egentlig ganske praktisk, så det liker jeg. At jeg ikke nødvendigvis sovner fort/normalt selv når jeg er veldig trøtt og sliten, derimot, det er meget irriterende og upraktisk.
Generelt upraktisk å ikke ha et vanlig utgangspunkt, altså. Både fysisk og hjernemessig (blir psykisk riktig å bruke om hjerneskade? Hjernen har jo en fysisk skade, den ble tross alt truffet av en bil. Eller, den ble dunket borti av hodeskallen som ble truffet av en bil. Detaljer).
Trening er det mindre tid til, men jeg får i hvert fall dratt på fysio én gang i uken (ikke forrige uke da), noen uker to. Om jeg kommer til å få tid til å dra på Pirbadet 1-2 ganger i uken sånn at et halvtårskort lønner seg må jeg nok tenke på et par uker til. Har selvfølgelig planlagt når det passer å kjøpe halvtårskortet i forhold til påskeferien (helgen i uke 39, i tilfelle noen lurte), hvis det viser seg at det passer.
Alt i alt har det vært en bedre start på høstsemesteret enn på vårsemesteret. At jeg har blitt 7,5 mnd helsemessig bedre er vel hovedgrunnen til det. At det er roligere i leiligheten her i Trondheim hjelper og. Flere kjentfolk på campus er også positivt. Jeg er med i SAIH-styret (fikser blogginnlegg, twitter- og instagramoppdateringer - passer meg fint), jeg har allerede vært med på TO sosiale kvelder (ikke det at jeg takket nei til mange greier forrige semester, men pga utveksling og sånn var det ikke så ofte sånne ting skjedde. Hadde ikke orket å gjøre det ofte uansett da, men), har vært på alle SAIH-møtene (2 + infomøte) og en stand.
Jeg merker at jeg er nærmere normalen. Normalen som i "ikke vært i en ulykke etterfulgt av ervervet hjerneskade".
:-)
SvarSlett