Benedicte.

For 3,5 uke siden, 17. september, var det akkurat ett år siden ulykken. Jeg bakte meg boller den morgenen, men sånn bortsett fra det var det ikke noe nevneverdig med dagen koblet til ulykken. Poppet ikke plutselig opp en haug med minner eller følelser, og det var fint. Det har gått over et år, jeg har derfor lest i gjennom sykehuspapirene vi fikk av sykehuset i Danmark, som dag for dag (med noen hull etter hvert) dokumenterte fremgangen. Det gikk fint det. Mange legeord/-forkortelser som ikke sa meg så mye, men. Å lese gjennom papirene fra ukene jeg nesten ikke husker førte ikke til flere minner. Førte derimot til at jeg har funnet ut at jeg nesten bare må godta at jeg svingte ut i veien uten å gi tydelige nok tegn til det. Jeg pleide jo å være forsiktig og vise med armene hvis jeg skulle svinge eller stoppe, men den dagen gjorde jeg visst av en eller annen grunn ikke det, virker det som. Legg til uflaks og sånn, og slik kan flere personer få en ødelagt høst. Men ang hukommelse