To år

To år siden jeg ble påkjørt og fikk brudd og hjerneskade. Hjerneskaden har gått over til følgeskade etter hjerneskade. Bruddene har fikset seg. Mesteparten av de jeg startet på byggstudiet med leverte masteroppgaven sin i juni.

Ting som fortsatt er her: 

  • Lærer treigere.
  • Fatigue - følelsen av å være både psykisk og fysisk sliten. Må trene hver uke for å holde det på overkommelig avstand. (Jeg kan faktisk ikke gå en hel uke uten trening uten å merke det, og det påvirker meg nok til at andre merker det også). 
  • Den lange gropen på hodet, fra noen cm bak hårfestet til bak venstre øre. 
  • Det hvite arret nederst på ryggen. 
  • Det hvite arret på leggen. 
  • Blandingen av vondt og numment på øvre utside av venstre legg. 
  • Å lære ting krever mer repetisjon og hvile. 
  • Luktesansen er borte. 
  • Vanskelig å jobbe samtidig som jeg hører på musikk (med mindre det er kun instrumental musikk) - men det går litt bedre. 
  • Folk som ikke bruker sykkelhjelm plager meg. 
  • Dårlig stresshåndtering: når jeg blir stresset får jeg vond klump i brystet og følelsen av at jeg må gråte. Om det varer i 10 min eller noen dager avhenger av hva årsaken er, men det skal ikke veldig mye til. [Dette dukket ikke opp før 1.5 år etter ulykken, men ulykken er fortsatt årsaken, og selv om hodet ikke husker ulykken, husker visstnok kroppen den.] 
Arret på hodet er heldigvis ikke akkurat midt på hodet, så nå har jeg midtskill igjen og er veldig fornøyd med det. Man kan såvidt se arret gjennom håret, men men. 

Eksamensperioden før jul i fjor gikk dårlig. Jeg bestod i alle fagene, men ikke akkurat med glans. Ganske langt unna. Eksamensperioden på våren, derimot, gikk mye bedre. Å ha tid til å jobbe roligere og hvile mer har noe å si. 

I sommer hadde jeg endelig studierelevant sommerjobb, så da er det kravet dekket. Fant ut at det å starte tidlig med jobbingen var slitsomt, i hvert fall mer enn en dag på rad. Fant også ut at jeg har godt av frihelg, så jeg har bestemt meg for at jeg dette semesteret skal prøve å jobbe nok mandag-fredag til at jeg kan ta meg fri hver helg.

#hjelmsveis

Sunnaas Sykehus hadde en kampanje i vår. Den handlet om hjelmbruk, og spilte på det at mange lar være å bruke hjelm fordi det ødelegger sveisen (FYI: arr og hjerneskader varer lenger). 

Jeg var med på God Morgen Norge 7. mai og pratet om ulykken. Det ble også vist noen bilder fra høsten 2013, inkludert meg i sykesengen samme dag som ulykken skjedde. Det så ikke bra ut. 

Jeg ble også intervjuet av VG, og artikkelen fikk en dobbelside i VG 17. mai. 

Forhåpentligvis fikk noen med seg hvorfor man skal bruke hjelm. 

Kommentarer

  1. Normalt så går eg med de samme skoene hver dag, men en dag for to år siden, våknet eg og følte noe var litt rart, og det var ett eller annet som sa til meg at eg skulle ta på meg joggeskone den dagen istedenfor de vanlige skoene mine som egentlig er veldig vonde å gå i. Eg satt på kontoret og las nettavisene og så overskriftene, og skjønte ikke helt hva det var eg las. Så fikk eg høre om det fra en god venn. Hodet mitt ble helt tomt, tanken på at du skulle være borte på utveksling ett år var en ting, men tanken på at du kanskje ikke skulle komme tilbake, gjorde meg uvel, tom og for første gang i livet satt eg der med spørsmål som eg ikke kunne finne svar på. Eg skjønnte jo etterhvert hvorfor eg hadde valgt joggeskoene den dagen, men ikke hvordan eg hadde fått det til. Eg gikk meg en lang lang tur, og pustet, undret og pustet. Når eg kom tilbake snakket eg lenge med en av folkene som jobbet på Studentservice, det var ikke jobben hans, men han var den første eg kom til som jobbet der.
    Eg husker dagen som om det var i går, men eg er veldig glad for at det er 2 år siden nå, og at du er så sterk som du er. *Stor klem*
    -A

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Oppdatering

Semesterstart