Oppdatering

Lenge siden sist nå, men de siste tre ukene har jeg visst vært her på sykehuset. Selv husker jeg bare den siste uken, men for tre uker siden ble jeg visst påkjørt da jeg syklet til skolen. Mamma og pappa er her nå og overnatter i den andre sengen på rommet mitt annen hver natt, så jeg har alltid noen som kan gi meg mat, vann, kaffe og ta på meg den vonde ryggreia hver gang jeg skal forlate sengen for å gå på do, spise eller gå tur.

Ryggreia er fordi det visstnok er noe galt med ryggen min, men for min del føler jeg den er her for å gi meg vondt på forsiden. Den er veldig ubehagelig. Selv kjenner jeg nesten aldri smerten i ryggen uansett, så føler ikke helt behovet for den, men der har jeg altså ikke noe valg.

Han som kjørte på meg hadde ikke gjort noe ulovlig så vidt jeg vet, så er jo litt synd på han som uheldigvis endte opp med å kjøre på noen. Er jo synd på meg og som ble påkjørt da, men selv husker jeg det ikke. Husker den siste uken, er her med skinne nede på venstre ben, den dingsen jeg må ha når jeg forlater sengen, nesten halve håret på hodet fjernet (det ser ganske rart ut nå, mangler bl.a. hår helt øverst og har sting etc etc), ikke helt vanlige klær, trenger hjelp til det meste, etc etc.

Mamma har skaffet meg strikketøy, så jeg har begynt på et par sokker. Jeg har iPaden her, den sjekker jeg mange ganger daglig. Har en lesebok her, den ser det ut til at jeg har lest halve av fra før, men husker den ikke i det hele tatt, så har begynt på nytt, men bare lest litt hittil. Jeg får piller fra sykepleierne flere ganger daglig. Jeg har et uglekosedyr som mamma ga meg tror jeg, jeg sover med den, har den bak hodet når jeg trenger det. I dag vasket jeg meg og skiftet "tøy". Dusjet for to eller tre dager siden, det var kaldt. Ikke vannet, men luften og sånn. Dusjet ikke som vanlig da, var jo en sykepleier eller lege med meg, gadd ikke bruke balsam, skinnen på beinet var der og var pakket inn i plast, men ble i hvert fall renere.

En politimann var her i dag og snakket med meg. Mamma bidro også, jeg husker jo ikke mer enn den siste uken. Fant ut i stad at jeg husker dagen før ulykken, ikke selve dagen. Politimannen skulle snakke om meg med mannen som kjørte på meg, så han slipper å bekymre seg for om jeg lever eller ikke. Sykkelen min står ved der jeg ble påkjørt tror jeg, har visst blitt ødelagt. Jeg leier jo den, så lurer litt på hva som vil skje. Men vi har nøklene, så tror kanskje mamma skal sende pappa for å hente den.

Jeg skal altså mest sannsynlig til et sykehus ved Oslo for å bli friskere og finne ut av om jeg klarer å fullføre studiet dette halvåret og litt sånn. Jeg vil helst bli i Danmark, men det går visst ikke. Er heller ikke helt bestemt om jeg skal fly eller ta båt, men jeg tror båt blir best med tanke på f.eks. dingsen jeg må ha på overkroppen og sånn.

Jeg husker altså ikke selve ulykken, det er fortsatt litt rart og vanskelig for meg og helt innse at dette faktisk har skjedd, at jeg har "mistet" noen uker, at jeg faktisk har blitt påkjørt, etc etc. Men jeg lever fortsatt, det er bra. Og de fleste som jobber her på sykehuset er hyggelige. Og mamma og pappa er veldig greie som hjelper meg, holder meg med selskap etc etc.