En til oppdatering
Kan jo starte med å skrive at det går bedre for meg nå. Jeg er på bedringens vei, det er bra. Har også hørt flere ganger at det går overraskende bra for meg med tanke på at det ikke har gått veldig mange uker.
For over tre uker siden dro mamma, pappa og jeg med danskebåten til Oslo. Ved ankomst dro vi innom søsteren min og hun ble med oss til Sunnaas, sykehuset/opptreningssenteret der jeg bor for tiden. Har permisjon denne helgen, så nå er jeg hjemme i huset vårt i Oslo. Det er fint! Sove i den gamle sengen min, kose med kattene, få servert hjemmelaget mat, bruke den fine dusjen vår, etc etc.
Ryggdingsen er fortsatt på, fortsatt irriterende, men jeg er mer klar over at den er her for å hjelpe ryggen. Dessuten er jeg jo mer vant til den. De siste dagene har vi spøkt med at jeg ikke kommer til å ha veldig god holdning når den tas av, fordi det flere ganger er greiere å bare legge mye av belastningen over overkroppdingsen i stedet for å bruke ryggmusklene og selv holde meg ordentlig oppreist.
Men beindingsen ble tatt av forrige uke, og det er veldig deilig! Var overraskende lite vondt, men det kan jo bl.a. kobles til at leggmusklene har blitt opprettholdt, for jeg har jo gått med belastningen på begge beina, uten krykker ellerno. Kjente at det var uvant med like lange bein igjen og tettere sko som var mer formede innvendig, sålene kjentes ikke helt like ut, og helt som vanlig kjennes det ikke ut som ennå, men det blir bedre og bedre. Mamma tok et bilde av føttene mine hvor det så ut som om de to innerste føttene mine hørte til to forskjellige personer som hadde like lange føtter.
Jeg har kommet lenger på sokkene, og jeg har strikket mesteparten av en nisse som kan stå alene til pynt, eller puttes på en flaske og stå til pynt. Jeg tar færre piller, det er jo et godt tegn. Sykkelsituasjonen fikk pappa ordnet. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg helst ville bli i Danmark, men turen gikk fint og jeg er fornøyd med at vi dro tilbake til Norge. Jeg har fortsatt fått besøk fra familie daglig, mamma og pappa kan enklere gjøre andre ting i tillegg til å hjelp meg og passe på, også har jeg fått se huset vårt og kattene igjen.
Jeg er på bedringens vei, men er fortsatt ting å forbedre.
For over tre uker siden dro mamma, pappa og jeg med danskebåten til Oslo. Ved ankomst dro vi innom søsteren min og hun ble med oss til Sunnaas, sykehuset/opptreningssenteret der jeg bor for tiden. Har permisjon denne helgen, så nå er jeg hjemme i huset vårt i Oslo. Det er fint! Sove i den gamle sengen min, kose med kattene, få servert hjemmelaget mat, bruke den fine dusjen vår, etc etc.
Ryggdingsen er fortsatt på, fortsatt irriterende, men jeg er mer klar over at den er her for å hjelpe ryggen. Dessuten er jeg jo mer vant til den. De siste dagene har vi spøkt med at jeg ikke kommer til å ha veldig god holdning når den tas av, fordi det flere ganger er greiere å bare legge mye av belastningen over overkroppdingsen i stedet for å bruke ryggmusklene og selv holde meg ordentlig oppreist.
Men beindingsen ble tatt av forrige uke, og det er veldig deilig! Var overraskende lite vondt, men det kan jo bl.a. kobles til at leggmusklene har blitt opprettholdt, for jeg har jo gått med belastningen på begge beina, uten krykker ellerno. Kjente at det var uvant med like lange bein igjen og tettere sko som var mer formede innvendig, sålene kjentes ikke helt like ut, og helt som vanlig kjennes det ikke ut som ennå, men det blir bedre og bedre. Mamma tok et bilde av føttene mine hvor det så ut som om de to innerste føttene mine hørte til to forskjellige personer som hadde like lange føtter.
Jeg har kommet lenger på sokkene, og jeg har strikket mesteparten av en nisse som kan stå alene til pynt, eller puttes på en flaske og stå til pynt. Jeg tar færre piller, det er jo et godt tegn. Sykkelsituasjonen fikk pappa ordnet. Jeg skrev i forrige innlegg at jeg helst ville bli i Danmark, men turen gikk fint og jeg er fornøyd med at vi dro tilbake til Norge. Jeg har fortsatt fått besøk fra familie daglig, mamma og pappa kan enklere gjøre andre ting i tillegg til å hjelp meg og passe på, også har jeg fått se huset vårt og kattene igjen.
Jeg er på bedringens vei, men er fortsatt ting å forbedre.
Kommentarer
Legg inn en kommentar