Tilbake til Trondheim
Ja. Nå er det jo et par måneder siden jeg oppdaterte her sist. I midten av desember ble jeg utskrevet fra Sunnaas, det var deilig. Deilig fordi det ble ordentlig juleferie igjen, og deilig fordi det å bli utskrevet indikerer at man er bra nok til å skulle prøve seg på det vanlige livet igjen.
Ryggdingsen (de med peiling på sånne sykehusgreier kaller det korsett, men da ser jeg for meg sånn korsett som strammer inn livet ditt og som noen folk bruker for å pynte seg) ble tatt av i midten av november, det var behagelig. Kjente med en gang jeg gikk uten den på at det var vanlig, det er sånn jeg egentlig skal være, uten ryggdings.
Venstre fot vennet seg til sko etter hvert, sluttet etter en stund å kjennes ujevnt ut i forhold til høyde og underlag og slikt. Venstre ankel kan fremdeles ikke bøyes like mye som høyre ankel, men jeg kjente en klar forbedring da jeg var hos fysioterapaut forrige uke og han holdt på ankelen min mens jeg bøyde den - etter det kunne den bøyes biiiittelitt mer. De kan jo bøyes nok til vanlige ting som f.eks. gåing, så det er ikke noe jeg merker ofte.
Sokkene ble ferdigstrikket, nissen ble ferdig, jeg har strikket et par uglesokker som jeg fikk garn og oppskrift til av tante til jul og jeg har småpuslet litt med scrapbooking igjen. De eneste pillene jeg tar er C-vitaminer, hovedsakelig fordi jeg kjøpte mange i sommer og har fortsatt flere brett igjen.
Så jeg er frisk nok til å leve et mer vanlig liv igjen, men helt frisk som før er jeg jo ikke ennå. Det trengs det litt mer enn 4 mnd til.
MEN. Jeg er, som tittelen indikerer, tilbake i Trondheim. Jeg har vært i forelesninger. Jeg har møtt de nye i kollektivet. Jeg tar kun to fag dette semesteret, halvparten av det vanlige, for å starte rolig og se om det går. Det har gått greit foreløpig, men nå har det jo ikke gått veldig lang tid. Det var bare det ene faget som startet forrige uke, det andre faget startet først i går.
Ryggdingsen (de med peiling på sånne sykehusgreier kaller det korsett, men da ser jeg for meg sånn korsett som strammer inn livet ditt og som noen folk bruker for å pynte seg) ble tatt av i midten av november, det var behagelig. Kjente med en gang jeg gikk uten den på at det var vanlig, det er sånn jeg egentlig skal være, uten ryggdings.
Venstre fot vennet seg til sko etter hvert, sluttet etter en stund å kjennes ujevnt ut i forhold til høyde og underlag og slikt. Venstre ankel kan fremdeles ikke bøyes like mye som høyre ankel, men jeg kjente en klar forbedring da jeg var hos fysioterapaut forrige uke og han holdt på ankelen min mens jeg bøyde den - etter det kunne den bøyes biiiittelitt mer. De kan jo bøyes nok til vanlige ting som f.eks. gåing, så det er ikke noe jeg merker ofte.
Sokkene ble ferdigstrikket, nissen ble ferdig, jeg har strikket et par uglesokker som jeg fikk garn og oppskrift til av tante til jul og jeg har småpuslet litt med scrapbooking igjen. De eneste pillene jeg tar er C-vitaminer, hovedsakelig fordi jeg kjøpte mange i sommer og har fortsatt flere brett igjen.
Så jeg er frisk nok til å leve et mer vanlig liv igjen, men helt frisk som før er jeg jo ikke ennå. Det trengs det litt mer enn 4 mnd til.
MEN. Jeg er, som tittelen indikerer, tilbake i Trondheim. Jeg har vært i forelesninger. Jeg har møtt de nye i kollektivet. Jeg tar kun to fag dette semesteret, halvparten av det vanlige, for å starte rolig og se om det går. Det har gått greit foreløpig, men nå har det jo ikke gått veldig lang tid. Det var bare det ene faget som startet forrige uke, det andre faget startet først i går.
Kommentarer
Legg inn en kommentar